Nemi-bladet (2003 – 2017)
Litt småplukk. Et par helsider, noen glimt.
I 2003 ringte Lise Myhre og fortalte at hennes seriefigur Nemi skulle få et eget månedsblad. Ville jeg ha en biserie der? JA!!! Husker den telefonsamtalen som om det var igår. Min Nokia 5110 ringte mens jeg var på biblioteket i Bergen og jeg gikk ut og satte meg og snakket i en slags grøft som har blitt pusset opp og vekk nå, og trodde knapt mine egne ører. Frem til 2009 var jeg med i stort sett hvert nummer. Under studietiden i Sverige var det litt mer sporadisk. Uten denne muligheten vet jeg ikke om jeg hadde tenkt tanken på å holde på med tegneserier engang.
Det er en merkelig greie, det der å utvikle seg for åpen scene. Å gå fra å være en mindblown 15-åring på sin første tegneseriefestival, til å få lov til å jobbe med tegneserier. Og det er vanskelig å lese noe ens 16-årige jeg har skrevet, uten å få lyst til å svippe tilbake i tiden og hviske henne noen ord om antydningens kunst... Eller ____ (insert valgfri retrospektiv kritikk mot tenårings-jeg). Men jeg kommer jo til å se på det jeg lager nå med samme, eller fler, rynker på nesa om 15 år. Eller et halvår, for den sakens skyld. Det er nevrotikerens lodd i livet. Og dessuten, det viktigste: Jeg får iblant en og annen mail eller til og med brev fra noen som har lest og blitt glad eller klippet ut eller kjent seg igjen, og gleden over dét trumfer lett det der andre. En stor takk for det. Det betyr mer enn dere aner.
Det er en merkelig greie, det der å utvikle seg for åpen scene. Å gå fra å være en mindblown 15-åring på sin første tegneseriefestival, til å få lov til å jobbe med tegneserier. Og det er vanskelig å lese noe ens 16-årige jeg har skrevet, uten å få lyst til å svippe tilbake i tiden og hviske henne noen ord om antydningens kunst... Eller ____ (insert valgfri retrospektiv kritikk mot tenårings-jeg). Men jeg kommer jo til å se på det jeg lager nå med samme, eller fler, rynker på nesa om 15 år. Eller et halvår, for den sakens skyld. Det er nevrotikerens lodd i livet. Og dessuten, det viktigste: Jeg får iblant en og annen mail eller til og med brev fra noen som har lest og blitt glad eller klippet ut eller kjent seg igjen, og gleden over dét trumfer lett det der andre. En stor takk for det. Det betyr mer enn dere aner.
^ Nemi # detalj
^ Nemi # skisse
^ Nemi #141 detalj
^ Nemi # detalj
^ Nemi #25 detalj
^ Nemi #19 detalj
^ Nemi #139 detalj
^ Nemi #48 detalj
^ Nemi #21 detalj
^ Nemi #35 detalj
^ Nemi #44 detalj
^ Nemi #38 detalj
^ Nemi #146 detalj
^ Nemi #23 detalj